Brev 5: Hjemtur planlegges

Hei,
Vi ønsker å melde vår hjemkomst til fædrelandet i februar. Våre nærmeste synes det er merkelig at vi kommer hjem på tristeste tiden på året, vinter og grått (nå tror jeg november vinner den konkurransen, ingen over ingen ved siden) . Vi har imidlertid rosenrøde briller på og ser med stor forventning fram til gnistrende sol og skiføre som har vaska seg. Bål og pannekakesteking på leirplassen i Solvangskogen. Har en lurkende erindring (som vi raskt dytter vekk) om at februar på grå dager minner en del om DDR under den kalde krigen.

Så vi kommer hjem. VI GLEDER OSS TIL Å SE DERE ALLE!
Det var med stor forventning vi fortalte nyheten om hjemreise til barna og ventet på jubelrop. Jentene brast imidlertid i gråt. Forandring fryder tydeligvis IKKE. Adrian bygget videre på det høye, høye legotårnet uten et ord (tror han tenkte mest på hvordan han skulle rive det for å få max impact og få svar på det sentrale spørsmålet ”hvor langt kan en lego fly?”). Men vi vet at de blir akkurat like glade i Asker igjen og at de egentlig synes det er veldig fint. Vi lovte at vi skulle gjøre masse, masse moro i Singapore før vi drar hjem.

Vi sees i februar!

Klemmer fra oss