Brev 3. Ting går seg til

Hei,
En hilsen fra oss, ett år etter at vi ankom Singapore. Livet her er behagelig & solen skinner, barna har gode venner og klarer seg virkelig bra. De har gått gjennom en real svenneprøve med flytting, nytt land, nytt språk, ny skole. Vi tror jentene har fått en selvtillit på at de kan klare det meste.

Jeg har begynt med fulltids studier på National University of Singapore. Studentlivet er fint, selv om jeg på to av fagene er en generasjon eldre enn de andre studentene, som ble født da jeg gikk med skulderputer brede som små sofaer. Jeg tar tre fag; Corporate Entrepreneurship (MBA – og puh - der er de som meg!), Empires og Imperialism (histore) og International Political Science (statsvit). Jeg blander de tre fagene på en sannsynligvis ikke tiltenkt måte, og det er fornøyelig å se hvor mye de har felles. Spanias kolonisering av Americas, f.eks. - snakk om tidenes forretningsutvikling. Spania var nærmest konkurs, og gjett om de hadde behov for ny business. Så leide de inn en kjekk kar ("attracting foreign talent" som det heter i dag, hvilket var genoveserne på den tiden), og Columbus landet jobben. Spanjolene pakket budskapet godt inn i religion, og med stempel i rumpa fra Paven dro de ut i verden på forretningsreise. Med en handelsbalanse skjev som en bergenser i motvind i januar, holdt de kreditorene fra døren kun fordi de var så mektige, akkurat slik som USA gjør i dag.

Livet er ørlite grann mer glamorøst i Singapore enn i Norge, det må sies. Litt mer glamme selskaper, litt flere middager på fancy restauranter, de fleste lørdager ute et eller annet sted. Har fått fine venner - folk er åpne og interessante. Men vi er nå norske norrrdmenn fra Norrrge, da, og liker så godt den friske, rene luften og utpåtur og alt det der. Slalåm på Norefjell i nyttårshelgen var bare helt fabelaktig (tusen takk, Irene og Eivind!).

Vi hadde en deilig juleferie i Norge og var så glade for å møte mange av dere! Adrian hadde liten lyst til å reise igjen og spurte "hvorfor må man bo i Singapore, egentlig? Hvorfor vil mennesker det?" Ja, hva svarer man? Men det ble fint å komme tilbake til Singapore allikevel – og Adrian har plutselig vokst enormt mentalt de siste ukene. Han byttet barnehage 2 ganger i løpet av fjoråret, stakkars, og går nå i barnehagen til jentenes internasjonale skole, endelig. Der er det mycket bra. Han snakker meget underholdende engelsk, og det er en stor fordel å beherske norsk for å forstå den. "Kænn I få kaviar on the brødskiva, pliis?". Stort om dagen er "Kænn we fix it? Yes, we kænn!!" "Mamma, Bæab (Bob) the builder fitser (fikser) alt, han!" – ref den store byggmester B. Jentene har det moro på skolen, aldri høres snakk om kjedelige skoledager. Linnea blomstrer etter de første, vanskelige månedene hun hadde. Aurora har hatt det bra hele tiden, og har fått en imponerende engelsk. Vi føler at vi nå er inne i bonusåret vårt.

Adrian er - hurra hurra - fin i hoften sin, og vi håper han er over det verste. "Jeg er fire år, så jeg er veldig stert (sterk). Nå er jeg nesten frist (frisk), for den delen som var ødelagt inni meg blir reparert av seg selv. Mamma, når jeg blir barn, skal jeg kjøre gravemaskin og når jeg blir våtsen (voksen), skal jeg kjøre rakett i verdensommet. Mamma, er vi på Jorden eller i Nårde (Norge) nå? Kan vi dra til Jupiter i morgen?" Altså frisk, men noe stedsforvirret.

Vi er så heldige at vi har hatt masse besøk fra familie og venner. Først Tom, så Torild & fam TRE ganger på ett år (Torild og Erik sier bare at de skal på hytta si når de skal til Singapore), Bjørg & Sverre, Ingvil og Ole Martin & barna, Åse Berit & Paul og barna, Harald & Sigrunn og barna - takk for at dere har kommet, alle sammen!

Henrik jobber og sliter, og har det fint nok i Aker Kværner MH. Feit jobb, masse folk i avdelingen sin og mye ansvar, har fått til bra ting i løpet av året, bedriften vokser som bare rakkern og tjener penger, alt burde være brillefint. Men humor er det litt lite av. Man ler ikke så mye, liksom.

Oppholdet her er imidlertid uforglemmelig for oss. Vi koser oss inntil det blir helt OK å komme tilbake til fædrelandet.

I kveld skal Henrik og jeg ut på byen, og som vanlig vil Henrik til et enkelt, etnisk lite sted hvor man sitter ute på gata og spiser, mens jeg ønsker meg en eller annen glam restaurant som jeg leste om i Expat Living... vi får se hvor vi ender.

Ha det bra, kjære alle dere!
Klemmer fra alle oss