Brev 4: Ett og et halvt år er gått

En liten høsthilsen fra Singapore. Hvor det er som vanlig er 32 grader og lunt.

Sist mandag var første skoledag både for barna og meg - en strålende dag. Jeg hadde pakket penal og saker 3 dager i forveien, nerd som jeg er. Barna våknet 0545 med et rungende "yes, det er skole!" Herregud, hvem tar de det fra. Barna var ivrige etter å treffe vennene igjen og komme i gang med hhv femte klasse, andre klasse og Adrian i K1, som det heter. Alle bytter klasse og lærer hvert år (lærerene hører til på sitt klassetrinn). Det funker overraskende nok fint. Adrian var riktignok litt engstelig for at ikke skulle være i preschool lenger. "Får vi lov til å leke noe i K1 eller må vi bare lære skriving hele tiden? Jeg tror ikke jeg klarer K1, jeg". Men det viste seg å være kule leker i K1 også, Mrs Gupta er "kjempesnill, og jeg liker henne dått (godt)", og det er lov å være litt vill norsk gutt der også. Litt. Men det er lesing og tall for alle penga, man har da blitt 4 år… kan ikke virre rundt og bare tøyse. Så litt forskjell fra Norge allikevel.

Adrian, til tider et lite bøllefrø og til tider kosegutt (men alltid med veldig høy stemme) – han er også en liten poet. "Mamma, jeg kunne ønske jeg var en fin blomst, for da kunne du og pappa plukke meg". Og "mamma, jeg ville så gjerne være en liten fugl, for da kunne jeg sitte på hånden din". Søt, hva?

Jeg er altså i gang på universitetet, denne gang med Asia Pacific Business (MBA), verdenshistorie og kinesisk (mandarin). Juhu! Vi lurte på å dra til Australia på juleferie, men Henrik foreslo Kina i stedet, så mor (og barna) kan prøve seg på litt kinesisk. Kanskje jeg kan våge meg på å bestille en kaffe. Så får vi håpe de ikke kommer med en vaskebjørn eller tarmskyllemiddel. Får skrive en lapp hvis det skjærer seg. Evt i siste instans mime.

Første skoledag var en ekstra glad dag for familien, for Henrik hadde fri fra jobben. Da hadde alle det akkurat som de ville… neida, Henrik har det helt fint på jobb. Til og med ordentlig morsomt innimellom. Han var rett og slett overrasket hvor fint det var å starte opp etter sommeren. Det er jo fint at den eneste med inntekt i familien (The Great Breadwinner) har det bra. Aurora, som var veldig glad for å treffe alle vennene i Norge i sommer, snakker allikevel om at hun så gjerne vil gå sjette klasse i Singapore neste år. Hun trives enormt godt på skolen her. Linnea mener hun må ha kinesiske aner, for "jeg er så glad i alt fra Asia, jeg – seaweed og all maten, de fine kinesiske klærne og så er de så snille de fra Korea og Japan og sånn. Og så er jeg flinkest i familien til å spise med pinner (skal for øvrig lite til) og til å snakke kinesisk". De føler seg hjemme. De begynner å slå dype røtter. Så da er det vel på tide å dra hjem...

Dagens nyhet: Gikk jungeltur før i dag, som jeg gjør hver uke. Gjett hvem jeg traff? Jeg var 5 cm fra en Blue Malaysian Coral på stien i dag, en av de giftigste slangene i Singapore (og de har et par typer), en kobra. Riktig reaksjon når man møter en giftslange (dette har vi lært i zoo): gå langsomt bakover og vær rolig. Min reaksjon: hyle og hoppe vilt slik at jeg nesten traff den på ryggen. Imponerende reflekser. En å regne med i farens stund. Min turkamerat ble stum og kvalm. Vi trodde den var et hoppetau (som for øvrig aldri ligger i jungelen), 2 m og knallblå som den var med rødt hode (håndtak?). Huff.

Sommeren i Norge var fenomenal, hyggelig å treffe dere alle!! Etter hjemkost til Singapore var jentene og jeg på ridecamp i Malaysia og hele familien på langhelg i Thailand. Men nå er det havrelefse & striskjorte igjen, eller heller chicken curry & shorts. Hotellet i Thailand var utrolig nydelig, alle koste seg veldig. Henrik og jeg har imidlertid en stående dissens mht hvor fine steder vi skal bo på. Henrik er jo aller gladest i et lite skur på stranda med en sliten hengekøye. Jeg er, skal vi si, mer glad i variasjon. Da jeg gledesstrålende på den luksuriøse resorten sa at "det er så fint her, for det er folk fra hele verden, alle slags mennesker liksom" tror jeg han lurte på hvilken idddiot han giftet seg med. Han gjør et nummer av å få meg godt ned på jorda. Så de siste lørdagene ute har Henrik og jeg spist middag bokstavelig talt på jorda; på gata. Og det er gøy, må innrømmes. Supergod satay og nudler på plastbord midt i gata mellom skyskraperne. Henrik har altså satt meg på rehab. Ikke fortell ham at jeg var på 500-retters lunsj Shangri-la Hotel i går, forresten. Hei, hvor er den delete-knappen igjen. Henrik er som kjent den som når han erstatter sitt ene par sko setter igjen de gamle til kasting i skobutikken.

OK, vi avslutter med litt misjonering: Hvis dere skulle ha mulighet og bittelitt lyst på et opphold utenlands, men tviler: Ikke nøl! Vi priser oss lykkelige for oppholdet, til tross for at det helt klart er mye pes, masse som er rart og slitsomt. Men det er oftest spennende og eksotisk. For eksempel Henrik som jobber i et moderne, "vanlig" firma i moderne (liksom) vestlige Singapore. Men dette er allikevel tjukkeste Asia. I august, 7 måned etter kinesisk nyttår, er det "hungry ghost month"; hvor himmelens porter er åpne og de døde kommer ut. Og de er sultne. Derfor må man ofre mat og penger, røkelse og pynt. Alle repektable firmaer innen transport og industri ofrer til gudene, noe annet betyr ulykke. Så da står de da (og Mr Henrik), og hiver latepenger på bålet, og ber noen stille bønner for sikkerhet på arbeidsplassen, midt på parkeringsplassen. Helt vanlig dag på jobben.